jan 13

God helse – en menneskerett?

Hva er god helse? I følge wikipedia er difinisjonen på helse følgende:  «organismens evne til å effektivt svare på stressfaktorer og effektivt restituere og vedlikeholde en likevektsbalanse».  Er denne evnen allerede iboende i oss, eller kan hver enkelt av oss styre organismen ut i fra vår livsførsel og tankegang? Har omgivelsene noe å si eller opererer organismen uavhengig av geografiske, kulturelle og religiøse påvirkninger? Bør man ha samme rett til plass i helsekøen dersom man vanskjøtter sin organisme bevisst? Skal man likestille den som er bevisst sitt ansvar for egen helse og den som (tilsynelatende) overlater den til seg selv – og i enkelte tilfelle rett ut motarbeider dens instinktive evne til å «effektivt restituere og vedlikeholde»? Er begrenset kunnskap med på å øke forskjellene mellom de som har per definisjon en god helse og de som ikke har det? Jeg så et program på tv for en tid tilbake siden hvor det var snakk om å gi magekirurgi til sykelige overvektige barn i USA. Foreldrene til en av disse barna skulle lære hva som var riktig ernæring og spurte rett ut «are you saing that  french fries isn`t a vegetable?». Ord blir overflødige. Helsevesenet har en stor utfordring, et stort ansvar og stor påvirkningskraft når det gjelder å motivere og rettlede for å bidra til god helse. Eller – ut fra definisjonen, en økt helse. Fang opp tidlig de barna som er dårlig ernært, har mange hull i tennene eller som er overvektige allerede fra førskolealder. Det er ikke snakk om en nasjonal mobbekampanje – det er snakk om å bidra til økt livskvalitet. Dette igjen vil være med på å styrke samfunnsøkonomien.  Mindre sykemeldte, mindre uføre, mindre deprimerte, flere i arbeid, større resurrsutnyttelse.  Skoleverket har den samme påvirkningsmuligheten, men på en andre områder – det kan legges inn mer fysisk bevegelse i løpet av skoledagen uten at det nødvendigvis må være orienteringsløp eller 60 meteren så fort du klarer. Gjør mosjon moro! Vær kreative! Og få inn gratis frukt og lunsj til alle. Det er skremmende hvor mange barn som dukker opp på skolen (og i barnehagen!!) med sjokomelk og peanøttsmør på LOFFEN! Det er åpenbart at enkeltindividet selv ikke klarer å foreta de rette valgene, sett ut fra perspektivet om en økt helsegevinst. Noen må ta ansvaret? Det er for lite tvang i samfunnet i dag. Klarer du ikke passe på deg selv, må kanskje noen andre gjøre det for deg? Rett og slett fordi det ikke bare påvirker deg og ditt, men fordi vi alle har et ansvar for å bidra til fellesskapet.

Skriv et svar